- I årets jordbruksavtale er det lite å juble over for kjøttproduserende bønder. Derimot virker avtalen tilpasset de høylytte krav Nortura har kommet det siste halvåret. At det i avtaleteksten ligger bitende kritikk av enkelte disposisjoner Nortura har foretatt er vel da bare noe de må regne med, sier Dag Henning Reksnes, administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund.

- For bøndene må det jo være et tankekors at Norges Bondelag har akseptert høyere målpriser enn de i utgangspunktet bad om. Noregs Bondelag og bøndene vet at disse prisene ikke vil være mulig å ta ut i markedet. ”Papirpenger” gir ikke reell inntekt for bøndene, og lovnaden om økt inntekt vil da kun skape frustrasjon.

Svinekjøttmarkedet er på vei mot en overskuddsituasjon. En prisoppgang nå vil medføre større vansker senere med å få balanse i markedet og dermed høyere omsetningsavgift, som tas direkte fra bøndene. 

En økning av lammekjøttprisen nå, etter en 16 prosents økning i løpet av 6 måneder i fjor, er lite klokt. De som står bak dette bør ikke bli overrasket om markedet reagerer sterkt negativt. Det er grenser; selv for norsk lammekjøtt, mener Reksnes.

Han mener videre at siden det nå for storfekjøtt sin del er helt opp til Nortura å sikre avsetnings- og prisuttak i markedet, ligger det store muligheter dersom de ønsker å utnytte det.
- De ukloke beslutningene som Nortura tok med prisoppgang før årsskiftet i fjor har hatt store negative konsekvenser. Tapt marked for storfekjøtt og påfølgende overskuddsproblemer viser dette. I et langsiktig perspektiv for norsk storfekjøtt er det nå fornuftig at det kjøres et prisnivå og en prisløype som sikrer at kjøttslaget henter tilbake noe av markedet. Er ikke Nortura sitt ansvar bevisst nå kan dette gi ennå større langsiktige, negative konsekvenser for norsk storfekjøtt, sier administrerende direktør i KLF

Nye målpriser

		Målpris 09/10		Prisnotering april 10		Avtale
Gris		29,06		29,12		0,45
Lam (sau)		57,75		58,56		1,40
Egg		16,54		16,37		0,70

Endret innfraktsordning for slakt
Fra 2011 skal det etableres en ny ordning som gjør transport av dyr fra områder lenger vekk en 50 km fra et slakteri mye mer lønnsomt enn i dag. Innfraktstilskuddet utbetales kun for transport der distansen til nærmeste slakteri med aktuell slaktelinje er over 50 km. Ordningen tilføres 60 millioner kroner via den nye avtalen og blir nå på totalt 132,4 mill kroner som skal fordeles på noe over 100 000 tonn.
For slakterier under 1500 tonn skal det etableres en egen tilpasning der de sikres tilskudd for alt tilkjørt volum.

Ordningen er godt tilpasset Norturas økte transportdistanser som skyldes nedleggelse av egne slakterier i det siste. De største private bedriftene har derimot langt mindre grad mulighet til å få nytte av nyordningen, da de gjerne kun har ett eller noen få, slakterier, og ingen reell strukturtilpasningsmulighet.

Taperne med den nye ordningen kan bli de små slakteriene, og den regionale aktiviteten som følger med dem, dersom ikke en svært bra løsning for disse kommer på plass.
- KLF har både gjennom prosessen i arbeidsgruppen og i forkant av forhandlingene prøvd å få fornuft inn i den nye fraktordningen. Ordningen vi ser nå er dessverre ikke god og kostnadseffektiv nok for norske bønder, påpeker Reksnes.

Kommentar til sentrale avtalepunkt:

Penger til slakteri isteden for til bonde
Finansiering av 60 millioner til fraktordningen har gått på bekostning av pristilskudd på kjøtt – som er en alternativ utbetalingsform og direkte støtte til bonde. Ingen kjøttslag har fått økte distriktstilskudd.

Distriktstilskudd - mindre viktig i distrikter der flest bønder leverer privat?
Distriktstilskuddet for fjørfeslakt avvikles i Trøndelag – et område med sterk posisjon for bønder som leverer til private slakterier. I Agder og på Vestlandet ble det derimot ”bare” en halvering – et område med tilnærmet bare Norturaprodusenter. I tillegg til at besparelsen er et godt bidrag til å finansiere innfraktordningen for slakt, vil løsningen være et godt argument mot at Nortura må bruke penger på å bygge et fjørfeslakteri i regionen. For fjørfebøndene i Trøndelag er det en dyr pris å betale for noe som burde være opplagt.

Gransking av Norturas oppgjørsbetingelser
Staten reagerte i sitt tilbud til landbruket på at styret i Nortura har innført betydelige puljetillegg i svineproduksjonen. Partene i jordbruksavtalen sier at dette skal sees nærmere på. Klarere kan vel ikke avtalepartene uttrykke at de ikke liker det som har skjedd, og at mener seg i sin rett til å overprøve Norturas valg av konkurranse- og forretningsstrategi.
 
Nedbygging av opplysningskontoret for kjøtt og eggs aktivitet
Oppfølging av partenes ønske fra fjorårets forhandlinger om å redusere aktiviteten til Opplysningskontoret for kjøtt og egg fortsetter i årets avtale. Ettersom både Staten og faglagene egentlig krevde en nedgang på budsjettet til OEK, må en nedbygging av aktiviteten bli en konsekvens. Staten foreslo, og det har blitt enighet om, at bevilgningene til OEK skal være 15 prosent lavere enn i 2009 for ”å sikre effektiv, nøktern og kritisk bruk av midlene”.
Det åpnes for at bransjen selv kan tilføre mer penger – til det som da må bli til det som avtalepartene oppfatter til ”ineffektiv, sløsete og ukritisk bruk av midler”. Klarere mistillit til Omsetningsrådet, som bevilger pengene, og styrene i Nortura og Animalia som innstiller til budsjettet, skal det letes lenge etter.

Mottaksplikten – under lupen
En gjennomgang av markedsregulatorrollen skal igangsettes, med spesielt fokus på innholdet av mottaksplikten. Og med Norturas krav om 12.000 kroner i innskudd fra medlemmene fra å fortsatt kunne være medlem, blir det langt flere enn tidligere som ikke lenger har vedtektsfestet gjensidig leverings- og mottaksplikt med Nortura. De som ikke betaler innskuddet vil bli kastet ut av Nortura som medlem.

Fram til i dag har det knapt blitt hentet noe slakt eller egg med henvisning til mottaksplikten. Dette fordi Nortura har vedtekter der medlemmene har rett og plikt til å levere all sin produksjon til Nortura og fordi de private slakteriene har praktisert en uformell mottaksplikt.
Med flere tidligere Nortura-medlemmer uten etablert varemottaker, og innføringen av ny innfraktsording, oppstår muligheten for at ”mottaksplikten” virkelig kan få et reelt innhold. Og da må den vel kikkes på – forhåpentligvis for å sikre bøndenes interesser og ikke Norturas.

Egg
Selv om målprisen for egg økes 70 øre/kg blir engrosprisen holdt under målprisen. Norturas tidligere feilrapportering av eggprisen medfører at også i avtaleåret 2010/2011 skal engrosprisen holdes 11 øre under målpris.

Stivelse mer lønnsomt versus tapioka
Fra 1. januar 2011 innføres et pristilskudd på kr 2,50 pr kg stivelse for å gjøre produktet mer konkurransedyktig mot import. Det er forventet ytterligere tiltak for å øke stivelsens konkurransekraft.

Endret melketoll – konsekvenser for kjøttindustrien?
I årets jordbruksoppgjør har Stortinget, og særlig Finanskomiteen, blitt ”parkert på siden” i spørsmålet om tollnivå på melk. Det er enighet om at melketollen heretter skal beregnes som prosenttoll og ikke en fast kronesats – noe som åpner for mulighet for vesentlig høyere prisøkning på melk.

Prisøkningen på melk ble i årets oppgjør 3-doblet i forhold til det som var realistisk ved kronetollsatser. Men ettersom betydelige volumer av melk bearbeides til produkter som møter utenlandsk konkurranse i det norske markedet, må norsk melk som går til anvendelse av slike produkter prises til konkurransedyktige priser.
Det er imidlertid usikkert hvordan melkekonsumet vil påvirkes dersom konsummelkeprisen økes mye. Og en god del av den vedtatte prisøkningen vil gå til å holde råvareprisene til smakstilsatt melk, yoghurt  etc tilstrekkelig lave, og ikke til å styrke bondens økonomi.

Et fallende norsk melkeforbruk vil raskt medføre mindre tilgang på storfekjøtt, men samtidig er det avgjørende at melkeprodusentene som har satser oppnår en akseptabel økonomi.

Midler til prisnedskriving og råvareprisordninger blir viktigere. I årets avtale ble råvareprisordningen kuttet med ca 54 mill kroner så her må det følges nøye med fremover.