Dag Henning Reksnes, administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)

Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) fyller 100 år i 2010. Dagen markeres 3. juni på Egertorget i Oslo. Bakgrunnen for oppstarten var behov for en felles organisering for å sikre kompetanse og kvalitet, og forhindre forskjellsbehandling. 100 år etter er det lett å bruke de samme argumenter om behovet for KLF av i dag, nemlig å bidra til god mattrygghet og skape like konkurranseforhold. Selv om mye har endret seg gjennom årene til det bedre, har det vært 100 år med nødvendighet og berettigelse av KLF.

 KLF har to sentrale ansvarsområder og arbeidsoppgaver i dag: Mattrygghet og næringspolitikk.

Det er gledelig å se at våre medlemmer er opptatt av at KLF skal ha disse oppgavene, og at de mener KLF gjør en god jobb for dem på disse områdene. I dag har KLF 160 medlemsbedrifter spredt over hele landet. I disse bedriftene jobber det ca. 4400 ansatte og bedriftene omsetter for over 15,5 mrd. kr årlig. Vi som jobber i sekretariatet er stolte over våre medlemsbedrifter, som i høyeste grad lever opp til KLF sitt slagord: Kvalitet og mangfold i kjøttbransjen.

Men er det fortsatt behov for en organisasjon som KLF? 100 år er en anselig alder, uten organisasjonen er preget av
aldersslitasje. Våre medlemsbedrifter har de siste årene tatt markedsandeler i alle deler av verdikjeden fra slakt til butikkvare. Det skjer i en situasjon der det fortsatt ikke er likebehandling av aktørene innen for den landbruksbaserte industrien. Den private, frittstående kjøttindustrien må konkurrere med en samvirkebasert industri som får betydelige fordeler gjennom offentlige virkemidler og ordninger, og som har fått en urettmessig sentral plass i norsk politikk knytt til landbruk og matproduksjon.

Hvorfor har det blitt slik får være et spørsmål historikere med historiens distanse får mene noe om. At det har blitt slik koster imidlertid norske bønder og det norske storsamfunnet store beløp. Og en klarer heller ikke å oppfylle de såkalte landbrukspolitiske målsettingene.

I ett 100-års jubileums lys er det fristende å se bakover og feire seg selv. For oss er det viktigere og riktigere å bruke mer energi og ressurser på å se framover. Vi får tro det er symbolsk, i positiv retning, at arbeidet med ny stortingsmelding og landbruk, industri og mat har startet opp i vårt jubileumsår. Dette dokumentet blir grunnlaget for nye mål og strategier for matproduksjonen, og videre for utformingen av framtidig virkemidler og tiltak.

Nationen hadde torsdag 27. mai en stor reportasje om «Framtidas landbruk». Prisverdig og nødvendig at Nationen tar opp dette, men innspillene fra de aktørene som har kommentert vitner ikke om revolusjonerende tanker. Spesielt fra bondeorganisasjonene og samvirkeaktørene er det ikke mye nytt under solen. Matsuverenitet, biodrivstoff og prisuttak er tilforlatelig nok, men dette har vi hørt før. Vi har nå hatt store overføringer og massivt grensevern i decennier, men likevel avvikles gårdsbrukene i stor fart, rekrutteringen svikter, inntektene uteblir men prisene stiger. Avviklingen av gårdsbruk er for øvrig på lik linje med EU land vi kan sammenligne oss med.

KLF vil ha en ny driv i landbruks- og matpolitikken. Uten at norske bønder får betalt for innsatsen sin, har vi ikke noe grunnlag for en norskbasert matindustri. Uten at norsk industri kan tåle økt internasjonal konkurranse har vi ikke noe grunnlag for et norsk landbruk. Løsningen er å få en mangeartet, men målrettet og funksjonstilpasset politikk.

I dag skytes det med hagle i håp om å treffe noen tilfeldig plasserte mål. Det blir feil. Det må brukes en type virkemidler som støtter opp under volumproduksjonen. Og som gir økonomi i å satse på å være det. Det må videre brukes en type virkemidler som støtter opp under reiselivssatsing, grønn omsorg og helse, kulturbasert næringsutvikling og annen næringsutvikling med utgangspunkt i gårdsbruket. Og så må de som er sluttbruker betale, enten direkte over pris eller indirekte via overføringer fra rette hold.

En slik politikk med målrettete virkemidler vil ha fordelen av å ha klare mål, og en vil lett se årsak - virkning. Dagens politikk med en jordbruksavtale som omhandler støtte til alle gode tiltak, har blitt en regulatorisk, konkurransevridende og vassen lapskaus.

I en framtid med mangeartet og målrettet politikk og virkemidler, vil de frittstående kjøttbedriftene spille en viktig rolle. De vil stå for kvalitet og mangfold, de vil sikre sysselsetting i kjøttindustri over hele landet, de vil sikre god betaling til bøndene og god kvalitet til forbrukerne. Og være vel så viktige for utviklingen av norsk landbruk som samvirke. Men da må den negative forskjellsbehandlingen av den private, frittstående kjøttindustrien opphøre. Det er politikerne sitt ansvar å skjære igjennom demagogiske «sannheter» og myter, og ta ansvar for at dette skjer. Vårt ønske for jubileumsåret er det samme som ved oppstart: Få vekk forskjellsbehandling nå, og så sikre kvalitet og mangfold de neste 100 år.

Dag Henning Reksnes, administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)